Forskning på produksjonstest for å redusere natriumcyanidforbruket i cyanidkarbon-i-masseanlegg

1. Innledning

I gullgruveindustrien, Cyanidutlekking er en mye brukt metode for å utvinne gull fra malm. Imidlertid er bruken av Natriumcyanid, et svært giftig kjemikalie, utgjør ikke bare betydelige miljø- og sikkerhetsrisikoer, men medfører også høye kostnader. Redusere forbruket av Natriumcyanid in cyanid karbon-i-masse-anlegg har blitt en presserende oppgave for å forbedre den økonomiske effektiviteten og miljøvennligheten i produksjonsprosessen. Denne artikkelen presenterer resultatene av en produksjonstest rettet mot å redusere natriumcyanid forbruk i et cyanid karbon-i-masseanlegg.

2. Bakgrunn for problemet

Det høye forbruket av natriumcyanid i cyanidkarbon-i-masseanlegg skyldes hovedsakelig flere faktorer. For det første kan tilstedeværelsen av ulike urenheter i malmen, som kobber, sink og jern, reagere med cyanid, noe som resulterer i forbruk av en stor mengde natriumcyanid. For det andre kan feil kontroll av utvaskingsforhold, som pH-verdi, temperatur og luftingshastighet, også føre til økt natriumcyanidforbruk. I tillegg kan ineffektiviteten til utlutingsutstyret og resirkuleringssystemet for cyanidløsning ytterligere forverre dette problemet. Derfor er det nødvendig å gjennomføre dyptgående forskning og leting for å finne effektive tiltak for å redusere natriumcyanidforbruket.

3. Forskningsmetoder

3.1 Malmkarakterisering

Det første trinnet i forskningen var å gjennomføre en detaljert karakterisering av malmen som ble brukt i cyanid-karbon-i-masse-anlegget. Den kjemiske sammensetningen, mineralogien og partikkelstørrelsesfordelingen til malmen ble analysert. Denne informasjonen var avgjørende for å forstå de potensielle reaksjonene mellom malmkomponentene og natriumcyanid og for å formulere passende strategier for å redusere natriumcyanidforbruket.

3.2 Optimalisering av utlekkingsforhold

En rekke forsøk ble utført for å optimalisere utlekkingsforholdene. Effektene av pH-verdi, temperatur, luftingshastighet og utvaskingstid på natriumcyanidforbruk og gullekstraksjonshastighet ble undersøkt. Ulike kombinasjoner av disse parameterne ble testet, og de optimale forholdene ble bestemt gjennom omfattende evaluering.

3.3 Forbehandling av malmen

For å redusere den negative effekten av urenheter i malmen på natriumcyanidforbruket, ble forbehandlingsmetoder utforsket. To hovedforbehandlingsmetoder, nemlig flotasjon og steking, ble testet. Flotasjonsmetoden hadde som mål å skille de verdifulle mineralene fra urenhetene, mens brennemetoden ble brukt til å oksidere sulfidmineralene og fjerne noen av urenhetene som kunne konsumere cyanid.

3.4 Forbedring av resirkuleringssystem for cyanid

Effektiviteten til resirkuleringssystemet for cyanid påvirker direkte forbruket av natriumcyanid. I denne forskningen ble det gjort forbedringer i resirkuleringssystemet for cyanid. Ny teknologi og utstyr ble introdusert for å øke utvinningsgraden av cyanid fra avgangsmassene og utvaskingsløsningen. I tillegg ble kvaliteten på den resirkulerte cyanidløsningen nøye overvåket og justert for å sikre effektiv gjenbruk.

4. Resultater og diskusjon

4.1 Effekter av optimalisering av utvaskingstilstand

Optimaliseringen av utvaskingsforholdene ga bemerkelsesverdige resultater. Ved å justere pH-verdien til et passende område (rundt 10 - 11), øke temperaturen til 30 - 35 °C og kontrollere luftehastigheten til 0.5 - 1.0 L/min, ble natriumcyanidforbruket betydelig redusert. Samtidig holdt gullutvinningsraten seg stabil eller økte til og med litt. Disse resultatene indikerte at riktig kontroll av utvaskingsforholdene effektivt kunne fremme reaksjonen mellom gull og cyanid og samtidig redusere det unødvendige forbruket av natriumcyanid.

4.2 Resultater av malmforbehandling

Malmforbehandlingsmetodene viste også positive effekter. Flotasjonsforbehandlingen separerte effektivt noen av urenhetene, som kobber- og sinkmineraler, fra malmen. Som et resultat ble natriumcyanidforbruket under den påfølgende utlutingsprosessen redusert med ca. 20 %. Selv om stekeforbehandlingen var mer energikrevende, var den også veldig effektiv. Etter brenning ble sulfidmineralene i malmen oksidert, og forbruket av natriumcyanid gikk ned med ca. 30 %. Valget av forbehandlingsmetode bør imidlertid baseres på malmens spesifikke egenskaper og de generelle økonomiske og miljømessige hensynene til anlegget.

4.3 Forbedring av resirkuleringssystem for cyanid

Forbedringen av resirkuleringssystemet for cyanid økte gjenvinningsgraden av cyanid betydelig. De nye teknologiene og utstyret gjorde at gjenvinningsgraden av cyanid fra avgangsmassene økte fra de opprinnelige 60 % til over 80 %, og kvaliteten på den resirkulerte cyanidløsningen ble også forbedret. Denne forbedringen reduserte ikke bare mengden fersk natriumcyanid som kreves for produksjon, men reduserte også miljøpåvirkningen av cyanidutslipp.

5. konklusjoner

Gjennom denne produksjonstesten ble det funnet flere effektive tiltak for å redusere natriumcyanidforbruket i cyanidkarbon-i-masseanlegget. Optimalisering av utlutningsforhold, forbehandling av malmen og forbedring av resirkuleringssystemet for cyanid kan alle bidra til å redusere forbruket av natriumcyanid. Disse tiltakene kan ikke bare redusere produksjonskostnadene, men også forbedre anleggets miljøytelse. Det bør imidlertid bemerkes at implementeringen av disse tiltakene må evalueres nøye i henhold til den faktiske situasjonen for hvert anlegg, med hensyn til faktorer som malmegenskaper, produksjonsskala og økonomisk gjennomførbarhet. Fremtidig forskning kan fokusere på å ytterligere forbedre effektiviteten til disse metodene og utforske nye teknologier for å oppnå mer betydelige reduksjoner i natriumcyanidforbruket i cyanidkarbon-i-masseprosessen.