Cyanidholdige avløpsrensemetoder og -prosesser fra cyanidavganger

I gruveindustrien innebærer utvinning av edle metaller ofte bruk av cyanid, som genererer en betydelig mengde cyanidholdig avløpsvann fra cyanidavfallDette avløpsvannet er svært giftig og utgjør en alvorlig trussel mot miljøet og menneskers helse hvis det ikke behandles riktig. Derfor er effektive behandlingsmetoder og -prosesser avgjørende for å sikre bærekraftig utvikling i gruvesektoren. Denne artikkelen vil gi en omfattende introduksjon til behandlingsmetoder og -prosesser for cyanidholdig avløpsvann fra cyanidavganger.

1. Viktigheten av å behandle cyanidholdig avløpsvann fra cyanidavganger

Cyanid er et svært giftig stoff som kan hemme den normale funksjonen til cellenes respirasjonsenzymer, noe som fører til celledød. Selv ved lave konsentrasjoner kan cyanid være ekstremt skadelig for vannlevende organismer og forstyrre den økologiske balansen i vannforekomster. Hvis cyanidholdig avløpsvann kommer inn i jord eller grunnvann, kan det forurense vannkildene som er viktige for menneskers drikkevann og landbruksvanning, og dermed sette menneskers helse og landbruksproduksjon i fare. Nøye behandling av dette avløpsvannet er ikke bare et krav i henhold til miljøvernforskrifter, men også et nødvendig tiltak for bærekraftig drift av gruvebedrifter.

2. Vanlige behandlingsmetoder

2.1 Kjemisk oksidasjon

• Klorering OksidasjonDette er en av de mest brukte kjemiske oksidasjonsmetodene. Klorbaserte reagenser, som natriumhypokloritt og kalsiumhypokloritt, tilsettes avløpsvannet. Klor reagerer med cyanidioner for å oksidere dem først til mindre giftig cyanat, og deretter oksidere cyanat videre til karbondioksid, nitrogen og andre ufarlige stoffer. Reaksjonsprosessen er relativt rask, men det er nødvendig å kontrollere doseringen av oksidasjonsmidlet nøyaktig for å unngå overdrevent klorforbruk og generering av skadelige biprodukter.

• OzonoksidasjonOzon har sterke oksiderende egenskaper. Når det brukes til å behandle cyanidholdig avløpsvann, kan ozon reagere direkte med cyanid og dekomponere det til giftfrie stoffer. Ozonoksidasjon har fordelene med ingen sekundær forurensning og høy oksidasjonseffektivitet. Investeringskostnadene for utstyr er imidlertid relativt høye, og produksjon og bruk av ozon krever strenge driftsforhold.

• Oksidasjon av hydrogenperoksidHydrogenperoksid kan også oksidere cyanid under visse forhold. Det brukes ofte i kombinasjon med katalysatorer, som jernsalter, for å forbedre oksidasjonshastigheten. Denne metoden er relativt miljøvennlig, men reaksjonstiden kan være lengre, og valg av passende katalysatorer og reaksjonsbetingelser er avgjørende for behandlingseffektiviteten.

2.2 Biologisk behandling

Biologiske behandlingsmetoder bruker mikroorganismer til å bryte ned cyanid. Noen spesifikke bakterier kan bruke cyanid som karbonkilde og nitrogenkilde for vekst og metabolisme. I den biologiske behandlingsprosessen må avløpsvannet forbehandles for å fjerne stoffer som er skadelige for mikroorganismer, og deretter føres avløpsvannet inn i et biologisk behandlingssystem, for eksempel et aktivt slamsystem eller en biofilmreaktor. Det optimale vekstmiljøet for mikroorganismer, inkludert temperatur, pH-verdi, oppløst oksygen, etc., må opprettholdes for å sikre deres aktivitet og effektiv nedbrytning av cyanid. Biologisk behandling har fordelene med lave kostnader og mindre sekundær forurensning, men den er mer følsom for avløpsvannets kvalitet og krever en lengre behandlingssyklus.

2.3 Fysisk-kjemiske metoder

• IonbytteIonebytterharpikser med spesifikke funksjoner kan selektivt adsorbere cyanidioner i avløpsvann. Disse harpiksene har funksjonelle grupper som kan samhandle med cyanidioner. Etter at harpiksene er mettet med cyanidioner, kan de regenereres med passende regenereringsmidler, og cyanidionene kan gjenvinnes eller behandles videre. Ionebytter har høy selektivitet og behandlingseffektivitet, men kostnaden for harpikser og regenereringsmidler må vurderes, og behandlingen av regenereringsavfall krever også oppmerksomhet.

• MembranseparasjonMembranseparasjonsteknologier, som omvendt osmose og nanofiltrering, kan separere cyanidioner fra avløpsvann ved å bruke membranenes selektive permeabilitet. Denne metoden kan effektivt fjerne cyanid og andre forurensende stoffer, og kvaliteten på det behandlede vann er relativt god. Membranseparasjon er imidlertid utsatt for membranforurensningsproblemer, som krever regelmessig rengjøring og vedlikehold av membranene, noe som øker driftskostnadene.

3. Generell behandlingsprosess

3.1 Forbehandling

Før den formelle behandlingen må cyanidholdig avløpsvann fra cyanidavganger forbehandles. Dette trinnet omfatter hovedsakelig fjerning av store suspenderte stoffer, justering av pH-verdien i avløpsvannet og inaktivering av noen stoffer som kan forstyrre påfølgende behandlingsprosesser. For eksempel kan bruk av sedimentasjonstanker fjerne suspenderte stoffer, og tilsetning av passende syre eller alkali kan justere pH-verdien i avløpsvannet til et passende område for påfølgende behandling.

3.2 Hovedbehandling

I henhold til den valgte behandlingsmetoden går det forbehandlede avløpsvannet inn i hovedbehandlingstrinnet. Ved bruk av kjemisk oksidasjon tilsettes det tilsvarende oksidasjonsmidlet i henhold til den beregnede doseringen, og reaksjonen utføres i en reaksjonstank med passende omrøring for å sikre tilstrekkelig kontakt mellom oksidasjonsmidlet og cyanidet. Ved biologisk behandling føres avløpsvannet inn i den biologiske behandlingsanordningen, og driftsparametrene til anordningen justeres for å opprettholde et optimalt vekstmiljø for mikroorganismer. For fysisk-kjemiske metoder passerer avløpsvannet gjennom ionebytterkolonner eller membranseparasjonsutstyr for å oppnå separasjon og fjerning av cyanid.

3.3 Etterbehandling

Etter hovedbehandlingen kreves det etterbehandling for å rense det behandlede vannet ytterligere og sikre at det oppfyller utslippsstandardene. Etterbehandling kan omfatte prosesser som ytterligere fjerning av gjenværende spor av forurensende stoffer, justering av vannkvalitetsindikatorer (som pH-justering igjen, reduksjon av kjemisk oksygenforbruk) og desinfeksjon. Det behandlede vannet må prøvetas og testes regelmessig for å sikre at kvaliteten oppfyller de relevante miljøvernkravene.

4. Viktige hensyn og fremtidige trender

Under behandlingsprosessen er det nødvendig å være oppmerksom på operatørenes sikkerhet for å forhindre cyanidforgiftning. Samtidig bør valg av behandlingsmetoder og -prosesser ta hensyn til faktorer som behandlingskostnader, behandlingseffektivitet og miljøpåvirkning. I fremtiden, med kontinuerlig forbedring av miljøvernkrav, vil forskning og utvikling av mer effektive, miljøvennlige og rimelige cyanidholdige avløpsrenseteknologier være utviklingstrenden. For eksempel kombinasjonen av flere behandlingsmetoder, utviklingen av nye katalysatorer og materialer for kjemisk oksidasjon, og optimalisering av biologiske behandlingsprosesser for å forbedre nedbrytningseffektiviteten til cyanid.

Avslutningsvis er behandling av cyanidholdig avløpsvann fra cyanidavganger en kompleks, men viktig oppgave. Ved å forstå og anvende passende behandlingsmetoder og -prosesser, og kontinuerlig utforske og innovere, kan vi effektivt løse problemet med cyanidforurensning, beskytte det økologiske miljøet og fremme bærekraftig utvikling av gruveindustrien.