Forskning på haugutvasking av lavverdig og høyverdig oksidert gullmalm med høyt leireinnhold

Forskning på haugutvasking av lavverdig og høyverdig oksidert gullmalm natriumcyanid lavverdig gullmalm høyverdig oksidert haugutvasking bilde nr. 1

1. Innledning

Innen gullgruvedrift har utnyttelse av lavverdig og høyverdig oksidert gullmalm blitt stadig viktigere på grunn av uttømming av høyverdige gullressurser. Disse malmtypene er preget av lavt gullinnhold og høyt leirmineralinnhold, noe som gir betydelige utfordringer for tradisjonelle anrikningsmetoder. Haugutlutning har dukket opp som en kostnadseffektiv og praktisk tilnærming for behandling av slike malmer, noe som muliggjør utvinning av gull fra store mengder lavverdige materialer. Denne artikkelen presenterer en omfattende studie av haugutlutning av lavverdig og høyverdig oksidert gullmalm, med sikte på å optimalisere utlekkingsprosessen og forbedre gullutvinningsratene.

2. Kjennetegn ved lavkvalitets- og høykvalitetsoksidert gullmalm

Lavverdig oksidert gullmalm har vanligvis en gullkvalitet under 2 g/t, noe som gjør det vanskeligere å utvinne den økonomisk. Det høye leirinnholdet i disse malmene kan forårsake problemer som dårlig permeabilitet, agglomerering og høyt forbruk av utvaskingsreagenser. Leirmineraler, som kaolinitt, montmorillonitt og illitt, kan adsorbere gullioner og forstyrre utvaskingsprosessen. I tillegg kan den fine partikkelstørrelsen til leirmineraler føre til dannelse av et tett lag i malmhaugen, noe som reduserer kontakten mellom utvaskingsløsningen og de gullholdige mineralene.

3. Eksperimentell metodikk

3.1 Malmprøvetaking og karakterisering

En representativ prøve av lavgradig og høygradig oksidert gullmalm ble samlet inn fra et gruveanlegg. Malmprøven ble analysert for kjemisk sammensetning, mineralogi og fysiske egenskaper. Røntgenfluorescens (XRF) ble brukt til å bestemme elementsammensetningen, mens røntgendiffraksjon (XRD) ble brukt til å identifisere mineralfasene. Partikkelstørrelsesanalyse ble utført ved hjelp av en silrister for å forstå størrelsesfordelingen av malmpartiklene.

3.2 Kolonneutvaskingseksperimenter

Kolonneutvaskingseksperimenter ble utført for å simulere haugutvaskingsprosessen. Malmprøven ble knust og siktet til forskjellige partikkelstørrelser. Kolonner med en diameter på 10 cm og en høyde på 100 cm ble fylt med malmprøvene. En serie eksperimenter ble utformet for å undersøke effekten av ulike parametere, inkludert malmpartikkelstørrelse, dosering av kalsiumoksid (CaO), natriumcyanid (NaCN) i utvaskingsløsningen og utvaskingstid, på gullutvaskingshastigheten.

3.3 Optimalisering av prosessparametere

Prosessparametrene ble optimalisert gjennom en serie enkeltfaktoreksperimenter. Malmpartikkelstørrelsen ble variert fra -20 mm til -5 mm, og CaO-doseringen ble justert fra 1 % til 5 % av malmmassen. NaCN-konsentrasjonen i utvaskingsløsningen ble endret fra 0.05 % til 0.2 %, og utvaskingstiden ble forlenget fra 10 dager til 30 dager. Gullutvaskingshastigheten ble overvåket med jevne mellomrom ved å analysere gullinnholdet i utvaskingsvannet ved hjelp av atomabsorpsjonsspektrometri (AAS).

4. Resultater og diskusjon

4.1 Effekt av malmpartikkelstørrelse

Resultatene viste at reduksjon av malmpartikkelstørrelsen forbedret gullutvaskingsraten betydelig. Når malmpartikkelstørrelsen var -5 mm, nådde gullutvaskingsraten 85 % etter 20 dager med utvasking, mens for partikkelstørrelsen -20 mm var utvaskingsraten bare 60 %. Den mindre partikkelstørrelsen økte malmens overflateareal, noe som forenklet kontakten mellom utvaskingsløsningen og de gullholdige mineralene. Imidlertid kan ekstremt fine partikkelstørrelser også føre til problemer som dårlig permeabilitet og økt interferens fra leirmineraler.

4.2 Påvirkning av CaO-dosering

Å tilsette CaO i malmhaugen kan forbedre malmens permeabilitet og justere pH-verdien til utvaskingsløsningen. Den optimale CaO-dosen ble funnet å være 3 % av malmmassen. Ved denne doseringen ble gullutvaskingshastigheten maksimert. En lavere CaO-dose resulterte i utilstrekkelig pH-justering og dårlig permeabilitet, mens en høyere dosering kunne forårsake overdrevent forbruk av utvaskingsreagenser og potensielle miljøproblemer.

4.3 Virkningen av NaCN-konsentrasjon

NaCN-konsentrasjonen i utvaskingsløsningen hadde en betydelig innvirkning på gullutvaskingsraten. Etter hvert som NaCN-konsentrasjonen økte fra 0.05 % til 0.15 %, økte gullutvaskingsraten fra 70 % til 90 %. Ytterligere økning av NaCN-konsentrasjonen til 0.2 % førte imidlertid ikke til en betydelig forbedring i utvaskingsraten, og økte også kostnadene og miljørisikoen forbundet med cyanidbruk.

4.4 Utvaskingstid

Utvaskingsraten for gull økte med forlengelsen av utvaskingstiden. Etter 25 dager med utvasking nådde utvaskingsraten for gull et platå, noe som indikerer at mesteparten av det utvinnbare gullet var oppløst. Å forlenge utvaskingstiden utover dette punktet resulterte ikke i en betydelig økning i utvaskingsraten, men økte de totale kostnadene for prosessen.

5. konklusjon

Denne studien viste at haugutlutning er en levedyktig metode for behandling av lavverdige og høyt leiroksiderte gullmalmer. Ved å optimalisere prosessparametrene, inkludert malmpartikkelstørrelse, CaO-dosering, NaCN-konsentrasjon og utlekkingstid, kunne en høy gullutlekkingsrate på opptil 90 % oppnås. De optimale forholdene ble bestemt som følger: en malmpartikkelstørrelse på -5 mm, en CaO-dosering på 3 %, en NaCN-konsentrasjon på 0.15 % i utlekkingsløsningen og en utlekkingstid på 25 dager. Disse funnene gir verdifull innsikt for industriell anvendelse av haugutlutning i utvinning av gull fra lavverdige og høyt leiroksiderte gullmalmer, noe som bidrar til bærekraftig utvikling av gullgruveindustrien.

Kan hende du også liker

Online meldingskonsultasjon

Legg til en kommentar:

+ 8617392705576 (vi er ikke fra Mexico)WhatsApp QR-kodeSkann QR kode
Legg igjen en melding for konsultasjon
Takk for meldingen, vi kontakter deg snart!
Send
Kundeservice på nett